![](data:image/svg+xml,<svg display="block" id="2531834213" role="presentation" viewBox="0 0 36 36" xmlns="http://www.w3.org/2000/svg"><path d="M 8.667 0 L 8.667 26 M 17.333 0 L 17.333 26 M 2.889 0 L 23.111 0 C 24.707 0 26 1.293 26 2.889 L 26 23.111 C 26 24.707 24.707 26 23.111 26 L 2.889 26 C 1.293 26 0 24.707 0 23.111 L 0 2.889 C 0 1.293 1.293 0 2.889 0 Z" fill="transparent" height="26px" id="lW5iyUDYU" stroke-dasharray="" stroke-linecap="round" stroke-linejoin="round" stroke-width="1.5" stroke="rgb(0, 0, 0)" transform="translate(5 5)" width="26px"/></svg>)
Hva er anskaffelsesforskriften (FOA)?
Forskriften som utdyper anskaffelsesloven og fastsetter de detaljerte prosedyrereglene for offentlige innkjøp.
Anskaffelsesforskriften er det mest brukte regelverket i praksis, fordi den angir hvordan konkurransen skal gjennomføres. Forskriften er delt inn etter anskaffelsens verdi, med egne regler under og over EØS-terskelverdiene.
Hva er forskjellen på anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriften?
Loven fastsetter de grunnleggende prinsippene og pliktene. Forskriften inneholder de detaljerte reglene om prosedyrer, frister, kunngjøring, kvalifikasjonskrav, tildeling og avvisning.
Hvordan er forskriften bygd opp?
Den har felles regler for alle anskaffelser og egne deler for nasjonale anskaffelser under EØS-terskelverdi og for anskaffelser over EØS-terskelverdi, der kravene er strengere.
Gjelder anskaffelsesforskriften for alle oppdragsgivere?
Nei. Oppdragsgivere i forsyningssektorene følger forsyningsforskriften, og konsesjonskontrakter og forsvars- og sikkerhetsanskaffelser har egne forskrifter.
