Ordliste for
offentlige anbud

Et ufravikelig krav – oppfyller ikke tilbudet det, blir det ikke vurdert videre.

Å kartlegge og håndtere risikoen for brudd på menneskerettigheter i leverandørkjeden.

Bransjer der minstelønn er lovpålagt – og som må følges i offentlige kontrakter.

Din mulighet til å foreslå en annen løsning – men bare når oppdragsgiver åpner for det.

Hverdagsordet for offentlige konkurranser – formelt leverer leverandøren et tilbud.

En konkurranse der leverandørene leverer tilbud uten mulighet for forhandling.

Når det offentlige kjøper inn for å dekke et behov – fra kontorrekvisita til nye skoler.

DFØs nettsted for alle som jobber med offentlige innkjøp, fra maler til veiledere.

EU-regelverket bak anskaffelsesforskriften – grunnlaget for anskaffelser over EØS-terskelverdiene.

Alle dokumentene som beskriver konkurransen, fra kunngjøring til konkurransegrunnlag.

Forskriften med de detaljerte reglene for hvordan offentlige anskaffelser gjennomføres.

Norges lov om offentlige anskaffelser, med de grunnleggende prinsippene og pliktene.

Alle stegene i en anskaffelse – fra behov og konkurranse til levering og evaluering.

Oppdragsgivers skriftlige dokumentasjon av viktige beslutninger i anskaffelsen.

Virksomhetens plan for hvordan den skal kjøpe inn og hva den skal prioritere.

Hva oppdragsgiver regner med at kontrakten er verdt – og dermed hvilke regler som gjelder.

Brudd på regler om lønn, skatt og arbeidsforhold som utnytter arbeidstakere og vrir konkurransen.

En ny sjanse: vis at tidligere feil er rettet opp, så unngår du avvisning.

Oppdragsgivers mulighet til å få utdypet et tilbud uten at innholdet endres.

Når konkurransen stoppes og ingen kontrakt inngås – noe som krever saklig grunn.

Slik bestiller oppdragsgiver fra en rammeavtale når behovet melder seg.

Når tilbudet ikke helt følger kravene – og risikerer å bli avvist.

Når en leverandør eller et tilbud utelukkes fra konkurransen.

Grunnene til at du kan bli utestengt fra en konkurranse, for eksempel ubetalt skatt.

Et «bør»-krav: ikke obligatorisk, men det gir poeng når det oppfylles godt.

En konkurranse i to trinn der bare prekvalifiserte leverandører får levere tilbud.

Forklaringen på hvorfor du vant eller tapte – grunnlaget for å vurdere en klage.

Leverandørene som har rett til meddelelse, begrunnelse og klage når kontrakten tildeles.

Kontrakter om bygg og anlegg, med en høyere terskelverdi enn varer og tjenester.

Kodene som hjelper deg å finne relevante konkurranser, uansett hvordan de er formulert.

En avtalt sum per dag ved forsinkelse, som kan kreves uten å dokumentere tap.

Å dele anskaffelsen i mindre kontrakter, slik at flere leverandører kan delta.

EU-verktøyet som kan stenge leverandører fra enkelte land ute av EU-anbud – brukt første gang mot kinesisk medisinsk utstyr.

Tilbudet som gir best resultat etter tildelingskriteriene – ikke nødvendigvis det billigste.

Statens fagorgan for anskaffelser, som drifter Doffin og gir veiledning.

Et møte der oppdragsgiver ber leverandører om innspill før en konkurranse.

Kjøp uten utlysning, vanligvis fordi beløpet er lite.

Derfor stilles det stadig oftere krav til rene eller utslippsfrie kjøretøy i anbud på biler, lastebiler og busser.

Norges nasjonale database for kunngjøring av offentlige anskaffelser.

En elektronisk ordning for standardkjøp der nye leverandører kan slutte seg til når som helst.

Derfor må offentlige oppdragsgivere i EU og EØS ta imot e-fakturaer i et standardformat.

Gjør det enklere å levere tilbud: oppdragsgiver henter skatteattester og firmaopplysninger selv.

Det felles europeiske formatet for kunngjøringer, med mer strukturerte data.

Når det offentlige gjør jobben selv, blir det ingen konkurranse for leverandørene.

En digital runde der leverandørene forbedrer pris og vilkår i sanntid.

Fakturaformatet du må bruke når du fakturerer det offentlige i Norge.

Økonomisk erstatning når oppdragsgiver har brutt reglene og du har tapt på det.

Ett skjema der du erklærer at du oppfyller kravene – dokumentasjonen kommer senere.

Nettverktøyet som gjør det raskere å fylle ut den europeiske egenerklæringen.

Vilkår som krever at leverandørkjeden respekterer menneskerettigheter og arbeidsvilkår.

Alt oppdragsgiver gjør skal kunne dokumenteres og etterprøves.

Regnestykket som avgjør hvordan pris og kvalitet veies mot hverandre.

Beløpsgrensen der de strengere EØS-reglene og kunngjøring i TED gjelder.

En leverandørs reservasjon mot vilkår i konkurransegrunnlaget, som kan føre til avvisning.

I anbudskonkurranser får du én sjanse – tilbudet må være komplett fra start.

Kravene skal passe størrelsen og typen anskaffelse – ikke mer enn nødvendig.

EU-regelen som krever at tilbydere i svært store EU-anbud opplyser om støtte fra land utenfor EU.

En bekreftelse på at leverandøren kan bruke en annen virksomhets kapasitet i kontraktsperioden.

Egne regler når Forsvaret og andre kjøper sikkerhetssensitivt utstyr og tjenester.

EU-reglene for kjøp av forsvarsmateriell og sikkerhetssensitive leveranser.

EU-reglene for innkjøp innen vann, energi, transport og post – mer fleksible enn hoveddirektivet.

Reglene som gjelder når virksomheter innen vann, energi, transport og post kjøper inn.

Leverandørene skal vite på forhånd hvilke regler og kriterier som gjelder.

Et krav som beskriver hva leveransen skal oppnå, ikke hvordan.

De fem prinsippene alle offentlige anskaffelser må følge.

Når offentlige innkjøp brukes til å kutte utslipp og miljøbelastning.

Personlige eller økonomiske bånd som kan svekke tilliten til en rettferdig konkurranse.

Helse-, sosial- og andre særlige tjenester som kan anskaffes etter enklere regler.

EU-reglene som gir leverandører rett til å klage – og grunnen til at karensperioden finnes.

Hvor du kommer fra, skal ikke påvirke sjansene dine i en konkurranse.

Selve bestillingen og mottaket av varer og tjenester.

En innkjøper for mange: kommer du inn på dens rammeavtaler, når du mange oppdragsgivere.

Når oppdragsgiver vil utvikle noe nytt sammen med leverandører – og kjøpe det etterpå.

Når det offentlige etterspør nye løsninger i stedet for det som allerede finnes.

Beløpsgrensen der anskaffelsesloven begynner å gjelde.

Muligheten til å se andres tilbud og oppdragsgivers vurderinger, med unntak for forretningshemmeligheter.

Et varsel om at kontrakten skal inngås uten konkurranse – og hvorfor.

Ventetiden etter tildeling der leverandørene kan klage før kontrakten signeres.

Systemet der du laster ned konkurransegrunnlaget og leverer tilbudet.

Å bringe en anskaffelse inn for den uavhengige klagenemnda.

Første steg når du er uenig: be oppdragsgiver vurdere beslutningen på nytt.

Klima og miljø teller normalt minst 30 prosent i tildelingen.

Den uavhengige klagenemnda for offentlige anskaffelser.

En prosedyre der tilbudene kan forbedres gjennom forhandlinger før tildeling.

Dokumentene som beskriver hva som skal kjøpes og hvordan konkurransen gjennomføres.

Når oppdragsgiver har et komplekst behov og finner løsningen sammen med leverandørene.

Det offentlige skal handle i konkurranse, ikke velge leverandør vilkårlig.

EU-reglene for konsesjoner, der leverandøren tjener penger på å drive tjenesten og bærer risikoen.

Når leverandøren tjener pengene sine på å drive tjenesten, ikke på betaling fra oppdragsgiver.

Forskriften som styrer tildelingen av konsesjonskontrakter i Norge.

Flere virksomheter som leverer tilbud sammen for å kvalifisere seg og levere på kontrakten.

Det du signerer når du har vunnet konkurransen.

Hvor mye en kontrakt kan endres underveis uten ny konkurranse.

Oppfølgingen etter at kontrakten er signert – levering, kvalitet og avvik.

Vilkårene for selve leveransen, som pris, frister og ansvar.

Beskrivelsen av kravene til det som skal leveres.

Utlysningen som forteller markedet at en konkurranse er åpen.

Over terskelverdien må konkurransen lyses ut offentlig.

Det du må dokumentere for å få delta, som økonomi, erfaring og kompetanse.

En liste over forhåndsgodkjente leverandører, mest brukt innen vann, energi og transport.

Du, hvis bedriften din selger til det offentlige.

Alle som bidrar til leveransen din, helt ned til råvarene.

Alle leverandører skal få samme informasjon, samme frister og samme vurdering.

Den totale kostnaden gjennom hele levetiden, ikke bare innkjøpsprisen.

Kravet om at leverandører bruker lærlinger i visse offentlige kontrakter.

Kravene som sikrer at arbeiderne på offentlige kontrakter får ordentlig lønn.

Samtaler og undersøkelser med leverandører før en konkurranse kunngjøres.

Beskjeden om hvem som vant, som starter karensperioden.

En hastebeslutning fra retten som kan stanse kontraktsinngåelsen.

Hvordan rammeavtaleleverandørene konkurrerer på nytt om hver enkelt bestilling.

Mindre anskaffelser med enklere regler og mer fleksibilitet.

Beløpsgrensen der anskaffelsen må kunngjøres i Doffin.

Pengene du kan få tilbake for å ha deltatt i en konkurranse der reglene ble brutt.

EU-regelen som stiller krav til bærekraft og motstandsdyktighet når det offentlige kjøper netto null-teknologi.

Norges verktøykasse av kontraktskrav mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Koder som viser hvor i Europa en kontrakt skal utføres.

Hverdagsordet for konkurransene det offentlige lyser ut.

Hvordan stat, kommuner og andre offentlige kjøper inn – etter egne regler.

En virksomhet som i hovedsak er finansiert eller kontrollert av det offentlige og må følge anskaffelsesreglene.

Den offentlige kjøperen – for eksempel en kommune, et sykehus eller et departement.

En forhåndsavtalt rett for oppdragsgiver til å forlenge eller utvide kontrakten.

Et gebyr for alvorlige brudd, for eksempel ulovlige direkte anskaffelser.

Nettverket for elektronisk utveksling av fakturaer og andre handelsdokumenter.

En konkurranse der en jury kårer den beste planen eller designen.

Erstatning for fortjenesten du ville hatt om du hadde fått kontrakten.

Første runde i en totrinns konkurranse, der det avgjøres hvem som får levere tilbud.

Oppdragsgivers plikt til å kontrollere at lønns- og arbeidsvilkår faktisk overholdes.

En avtale som gir oppdragsgiver mulighet til å bestille etter behov gjennom en periode.

Hvordan det offentlige bruker innkjøpene sine til å fremme klima, miljø og ordnede arbeidsforhold.

Kontraktskrav som skal stoppe useriøse aktører og sosial dumping.

Innkjøp som gir produktene et lengre liv gjennom ombruk og reparasjon.

Bevis på at bedriften din ikke skylder skatt – ofte påkrevd for å delta.

Uakseptabelt dårlige lønns- og arbeidsvilkår – noe offentlige kontrakter skal motvirke.

Statens ferdige kontraktsmaler for kjøp av IT.

Når en anskaffelsestvist havner i retten.

EUs felles database for store offentlige konkurranser i hele Europa.

Grensene som avgjør hvilke regler en anskaffelse må følge.

Tilbudet ditt: pris og løsning, og bindende når fristen har gått ut.

Når oppdragsgiver gir poeng og rangerer tilbudene.

Fristen for å levere tilbud – tilbud som kommer for sent, avvises.

Leverandøren som har sendt inn tilbud, med rett til begrunnelse og klage.

Når oppdragsgiver bestemmer seg for hvem som vinner.

Kriteriene som avgjør hvem som vinner kontrakten, for eksempel pris og kvalitet.

Kontrakter der du leverer en tjeneste, som rådgivning eller renhold.

At hele prosessen skal være åpen, slik at leverandørene kan følge med.

Et kjøp uten kunngjøring som skulle vært kunngjort.

En bedrift du bruker til deler av leveransen, som du selv står ansvarlig for.

At det som kjøpes inn, skal fungere for alle – også for personer med funksjonsnedsettelser.

Når prisen virker for god til å være sann, må du kunne forklare hvordan den henger sammen.

Kjøp fra et selskap det offentlige selv kontrollerer, som ikke alltid krever konkurranse.

Kontrakter der du selger, leier ut eller leaser varer.

Hvor lenge du er bundet av tilbudet ditt etter fristen.

En forhåndsmelding som varsler markedet om kommende anskaffelser.

Hvor mye pris, kvalitet og andre kriterier teller i den endelige vurderingen.

En konkurranse der alle interesserte kan levere tilbud og forhandling ikke er tillatt.

Loven som krever at større bedrifter sjekker leverandørkjeden for brudd på menneskerettigheter.